Jeg har en god stund nå abonnert på innlegg fra bloggen The Daily Headache

Lillejulaften kom et innlegg som virkelig minner meg på ting jeg ønsker og trenger å huske. Bloggen anbefales, og her følger kopi av siste innlegg som er så utrolig sant.

You’re Doing Everything Right
Posted: 23 Dec 2011 03:46 PM PST
“You’re doing everything right,” a friend wrote to me two years ago when my migraines were at their very worst. That sentenced has sustained me through many difficult patches. It has been so helpful for me that I want to tell you that you, too, are doing everything right.

The next 10 days afford many opportunities to talk with (hopefully) well-intentioned friends, family or co-workers who will tell you about the person they know whose horrible migraines were cured with a sun lamp/energy cleansing/daily enema. Maybe you’ll be lucky enough to encounter someone who tells you that all you need to do is think positive thoughts and your health will improve. Before you explode, try to take some deep breaths and remind yourself that this person probably means well but doesn’t understand the magnitude of your illness. Then, instead of jumping on the guilt and self-doubt train that awaits folks with chronic illness (“I’m letting people down” or “I need to seek new treatments more aggressively”), remember that you are doing everything right.

That’s really the only truth that matters. Whether or not you live up to someone else’s judgements, real or perceived, is irrelevant. Maybe you cancel plans or show up at the party without the requested potluck dish. So what. As long as you get up every day and try to live your life around your illness, you are doing everything just right.

You are subscribed to email updates from The Daily Headache
To stop receiving these emails, you may unsubscribe now. Email delivery powered by Google
Google Inc., 20 West Kinzie, Chicago IL USA 60610

Dønnesfjellet med Eggum og Sivertsen

Har vært så heldig å få med meg 3 fantaskiske konserter de siste månedene, med Halvdan Sivertsen og Jan Eggum på Dønnesfjellet, Øystein Sunde i Mosjøen kino og Bjørn Eidsvåg i Sandnessjøen kirke. Må se om jeg kan ta med meg litt av den energien de gir for å karre meg litt mer ut i verden.

God vår!
Nå for tiden er jeg mest opptatt av å klare de viktigste gjøremålene i løpet av dagene, og da blir det lite energi igjen til å sette seg ned å vedlikeholde bloggen. Den blir litt på linje med alle de andre tingene jeg burde følge opp, og som jeg ikke klarer slik som migreneståa er for tiden. I samme pott (altså de tingene jeg burde følge opp) finner også blant annet det å gå en times tur minst 3 kvelder i uka, å delta på foreldremøter, å dra på besøk, å arrangere middagsselskap når gubben har bursdag og en god del andre ting. Jeg satser på å konsentrere meg om det aller mest nødvendige, ungene og jobben. Problemet er bare at jeg for tiden er i en nedadgående spiral, der hodet blir dårligere og dårligere, og overskuddet til å drive med det som gjør meg bedre blir mindre og mindre. Utrolig så trøtt man blir av å ha mye vondt i hodet, og samtidig virker nattesøvnen som den får dårligere kvalitet. Jeg leste et sted at med mye migrene endret hjernebølgene seg, tror jeg skal forske mer på om dette er årsaken til at jeg ikke sover like godt.

Men selv om jeg er dårligere finnes det da lyspunkt. Denne gangen er jeg (innbiller jeg med selv ihvertfall) ikke like irritabel og vanskelig å ha i hus som forrige gang jeg var i lignende form, og jeg er vel ikke like nedtrykt og deppa over at nå er det slik igjen. Jeg var jo tross alt forberedt mentalt på at det kunne skje. I helgen var jeg på yoga-kurs. Jeg lærte solhilsen, pusteteknikker og avspenning. Og mye av dette kan nok være til hjelp. Men prøver å ikke plage meg selv med at det er enda flere ting jeg burde får skviset inn i hverdagen. Bare jeg gjør en liten øvelse per dag, så er det vel bedre enn ingenting. Lærte meg å stå på hodet på en litt forenklet måte, og kanskje jeg kan klare å gjøre det hver dag. Kanskje det kunne virke litt på hodepinen å få litt ekstra blod opp dit, og i allefall er jeg litt stolt av at jeg fikk det til siden jeg ikke hadde særlig tro på mine hodestående kvaliteter. Det er nok rett og slett litt sunt å snu ting opp ned, både fysisk og mentalt. Også fortsetter jeg å psyke meg selv opp og ned, for å finne gode måter å leve med migrene på…

Julaften på Koh Samui

Stille, stille, stille… Hva kan det bety? Min mor pleide å si at intet nytt er godt nytt. Om jeg da jeg bodde på hybel, og kanskje ikke ringte på en stund antok hun at alt var godt så lenge hun ikke hørte noe. Og det var vel stort sett sant. Men her på bloggen betyr ikke nødvendigvis min stillhet at det går bare fint. Jeg har bare som vanlig hatt litt trøbbel med å innrømme at hodet ikke er så bra som jeg gjerne skulle sett at det var.

Lykkelig var jeg da jeg sist i oktober begynte i 100% jobb igjen, og hodet for første gang på 2 1/2 år ikke var vondt hver dag. Men dessverre har det vist seg at om noe virker for godt til å være sant, så er det kanskje for godt til å være sant. Og jeg var nok en tanke i overkant optimistisk og innstilt på at nå skulle alt gå bra. Så der har jeg skrevet det jeg har grudd meg for å innrømme… og som jeg hater å ikke klare alt jeg gjerne vil og før har klart.

Men jeg satser på å holde på humøret, og nyter alle de gode dagene fremdeles. Og som bildet viser har jeg hatt en deilig jule- og nyttårsfeiring med familien i Thailand, med bare litt Imigran…

http://www.nrk.no/playout/v1.1/flashplayer.ashx?v=EE6064658C55A022&w=576&rand=129338005009399283

Når livet er herlig...

Så hva er det som gir denne effekten? Jeg aner egentlig ikke. Jeg var helt ferdig med Topimaxen den 18. september, så etter det har jeg ikke tatt forebyggende medisin. Samtidig startet jeg å gå på Pilates en gang i uken, jeg går tur minst 4 dager pr uke og jeg er ganske jevnlig til kiropraktor. Skal dit i dag, og nå er det to uker siden sist jeg var der. Samlet har jeg siden jeg begynte hos kirporaktor først i mai vært der ca 20 ganger. Det er da korte timer, men små korreksjoner.

Men kanskje det bare er slik at det plutselig går over? Tidligere har jeg hatt perioder på 3-4 måneder med kronisk hodepine, også har det bare gått over av seg selv. Denne gangen varte det mye lengre, men jeg har på en måte hele tiden gått og ventet på at det skulle gå over, siden det alltid har skjedd før. Om det er slik, eller hva det nå er, så er det for øyeblikket aldeles herlig å ha fått pause. Fortsatt er jeg 50% sykemeldt, men når alt går så bra som dette håper jeg at det bare er et midlertidig fenomen. Jeg øyner absolutt et håp om få mitt vanlige liv tilbake.

Hagen i Skålvær

Til helgen skal jeg på 20-års jubileum etter at jeg var ferdig på videregående, noe jeg gleder meg veldig til. Det eneste jeg er litt nervøs for er hvordan hodet skal oppføre seg til helgen. Ikke at det vanligvis er særlig samarbeidsvillig når jeg har gledet meg til en eller annen festlighet (og det er jo typisk for migrenefolk), og denne gangen holder jeg i tillegg på å slutte med medisin… Det er bare 3 uker siden sist jeg hadde virkelig gledet meg til å gå i et bryllup, for så å våkne tidlig samme morgen med et vanvittig migreneanfall. Bryllupet fikk jeg dessverre ikke med meg, og jeg gremmes fortsatt. Og nå merker jeg at jeg er litt smånervøs før dette klassetreffet, som jeg virkelig har sett fram til kjempelenge. Så nå forsøker jeg med inspirasjon fra The Secret å tenke positivt, og håper alle som leser dette kan tenke sammen med meg for å sende positive ladninger hit som jeg trenger det; ”jeg er god i hodet hele helgen.” Det er så vidt jeg tør å skrive dette i redsel for å bli assosiert med Martha og hennes engleskole, eller andre mer overnaturlige fenomener Jeg har mest tro på det som kan måles, undersøkes og forklares. Men nå har jeg altså lest om forskning som viser at når 2000 personer sender positive tanker til vann som fryser blir iskrystallene vakrere enn iskrystaller man ikke tenker på. Så jeg kan vel be om at dere bærer over med meg, ihvertfall denne ene gangen.

Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2010/august/259009